De tre største nettbutikkene i Norge er ikke lenger norske

Bare 3 av de 10 største nettbutikkene i Norge er norskeide

Ok, så de tre største er utenlandske. Men hvordan ser resten av topplisten ut?

Blant de ti største nettbutikkene i Norge i 2025 er kun tre av dem norske: Blivakker.no, Komplett.no og Get Inspired holder stand enda. Men det betyr likevel at 70 % av toppaktørene kontrolleres fra utlandet.

Hvorfor betyr dette noe?

Når nordmenn handler hos dem, havner både marginene og vekstpotensialet utenfor Norges grenser. Dette svekker norsk eierskap, skatteinngang og innovasjon i et marked som vokser raskt og globaliseres enda raskere.

Har vi overlatt netthandelen til geopolitikken?

Temu selger varer til under markedspris, tungt støttet av kinesiske myndigheter. Amazon bygger globale logistikksystemer og plattformdominans. Dette er ikke tilfeldigheter. Det vi ser kan tolkes som en digital handelskrig der Norge står uten strategi.

Hva kan man gjøre med det? EU har allerede innført reguleringer og moms fra første krone.

Norge? Vi holder døren vid åpen.

Resultatet er at internasjonale aktører får fritt spillerom til å ta over norske forbrukere uten å bidra tilbake. Vi ser effekten av dette nå.

Hvorfor norsk verdiskaping betyr noe

Når verdiskaping skjer i Norge, bygger vi mer enn bare inntekter. Vi utvikler kompetanse, arbeidsplasser, eksportmuligheter og skatteinntekter. Vi bygger for framtiden.

Hvis vi overlater netthandelen til utlandet, mister vi over tid kontroll over hvordan teknologi, markedsføring og data brukes i vårt eget marked.

Da svekker vi vår evne til å forme bærekraftige, rettferdige og lønnsomme forretningsmodeller i fremtiden.

Over 120 milliarder kroner forsvinner ut hvert år

Penger er ikke alt. Men la oss se på hva de pengene kunne ha skapt.

Nordmenn handlet for 246 milliarder kroner på nett i 2024. Over halvparten av dette gikk til utenlandskeide selskaper.

Det betyr at over 120 milliarder kroner i kjøpekraft ikke skapte én eneste norsk arbeidsplass!

Til sammenligning kunne dette ha finansiert:

• 160 000 barnehageplasser
• 20 000 sykehjemsplasser
• Hele det norske Forsvarets årsbudsjett
• En nasjonal satsing på kvantefysikk, KI, grønn næring etter oljen, osv osv.

120 milliarder er et estimat, men gitt utviklingen til Temu mener jeg det er et konservativt estimat.

Hva gjør Norge i dag - virker det?

Norge har de siste årene satset på grønne industrier som havvind og batterifabrikker. Ambisjonene er høye, men gjennomføringen er krevende.

Innen havvind møter mange av prosjektene sterk motstand fra lokalsamfunn og miljøorganisasjoner. Et statlig ekspertutvalg har anbefalt å sette hele satsingen på pause, grunnet høy risiko og lav lønnsomhet. Noen av aktørene er dessuten utenlandseide og dermed ute av norsk kontroll.

Innenfor batteribransjen har selskaper som Morrow og Freyr fått milliardstøtte fra staten. Men flere prosjekter sliter med fremdrift, og Freyr har i praksis valgt å satse i USA, der markedet og subsidiene er mer gunstige.

Ironisk nok går deler av Norges grønne industrisatsing både på bekostning av miljøet og økonomien. Samtidig glemmer vi den kanskje mest usynlige miljøtrusselen: den billige, raske og overflødige netthandelen. Produkter fraktes fra Asia med fly, pakket i plast, med kort levetid og ingen returordning. Det er forbruk uten ansvar, og vi har gjort det friksjonsfritt.

Norges konkurransefortrinn finnes - men vi må bruke dem

Norge har faktisk noe verden etterspør: ren energi, sporbare råvarer og høy tillit. Vi har en solid økonomi som vi kan benytte til å investere i fremtiden. Vi har også solide eksempler på vellykkede eksportmuligheter utenom olje, strøm, laks og metaller:

• Norsk laks - en global merkevare bygget på teknologi, natur og kvalitet
• Norsk ull og trevirke - råvarer med identitet og miljøprofil
• Småskalaprodusenter og spesialvarer - alt fra gourmetmat til teknologikomponenter

Dette er bare eksempler. Men vi mangler én ting: evnen til å omsette mye av dette inn i egne globale netthandelsmodeller. Hvordan kan vi få til dette?

Hva kan Norge lære av Kina?

“Når jeg går sammen med to mennesker, kan jeg lære noe av minst én av dem”

Konfucius (551-479 f.Kr.)

Hvorfor ikke høre på kinesiske Konfucius, og lære litt av ham?

Kina er eksperter på å kopiere og masseprodusere vellykkede konsepter. De har en plan. De investerer i kunnskap, eksport og markedsandeler.

Kina har vist at handel, utdanning og industri må kobles strategisk. De bygger selskaper, infrastruktur og eksportstøtte som henger sammen. Vi må gjøre det samme, med våre verdier.

Det betyr å koble utdanning og teknologiutvikling med netthandel, å bygge eksportbedrifter med KI og innsikt som grunnmur, og å støtte selskaper som vil vokse, ikke bare utvikle.

Kina har per i dag over 40 millioner universitetsstudenter og rundt 500 000 doktorgradskandidater årlig. De bygger fremtiden med investeringer, kunnskap og handel.

Dette er ikke tilfeldig. De utnytter det faktum at de allerede produserer mesteparten av det vi kjøper, nå vil de selge det direkte. Det er smart tenkt, og det øker verdiskapningen samtidig som det gir dem mer data slik at de kan lære enda mer i fremtiden.

Kina har ikke overlatt utviklingen av sine handelsplattformer til tilfeldighetene. Gjennom målrettede statlige subsidier, eksportstøtte, infrastrukturutbygging og en langsiktig strategi har landet bygget opp globale teknologigiganter som Temu, Alibaba og JD.com.

Dette er ikke bare kommersielle suksesser. Det er deler av en større geopolitisk og økonomisk plan. Norge kan lære av hvordan Kina kobler utdanning, industri, forskning og handel i ett og samme system.

Norge bør gjøre noe lignende. Koble høyere utdanning med eksportrettede teknologibedrifter, gi langsiktig og betinget støtte til selskaper som beviser vekst, og tenke strategisk rundt hvilke næringer vi ønsker å eie i fremtiden. Ikke bare hvilke vi ønsker å støtte i dag.

Hva må norske bedrifter gjøre?

For å hevde seg internasjonalt i dagens konkurranseutsatte netthandelsmarked, må norske bedrifter satse tungt på kunnskap og kompetanse.

Det betyr å ta i bruk digitale verktøy som kunstig intelligens, datadrevet innsikt, søkemotoroptimalisering, CRM-systemer og effektiv markedsføring. Evnen til å forstå og utnytte disse teknologiene vil avgjøre hvem som lykkes og hvem som blir stående igjen på togstasjonen.

Samtidig holder det ikke å selge gode produkter. Norske virksomheter må bygge sterke merkevarer og relasjoner med kundene. Lojalitet, tillit og tydelig verdikommunikasjon må være kjernen i strategien, ikke kun pris.

Der Temu lokker med rabatter kan norske aktører vinne på kvalitet, service og bærekraftige verdier.

I tillegg må eksport inn i planen helt fra starten. I en globalisert verden er det ingen grunn til å vente til man er klar for internasjonale markeder.

Norske produkter og tjenester har ofte et iboende kvalitetsstempel som gir konkurransefortrinn, også i utlandet. Dette glemmer vi beskjedne nordmenn. Eksport bør være en del av forretningsmodellen fra dag én.

Så trenger vi heldigvis ikke å finne opp hjulet helt på nytt. Vi kan lære av hvordan aktører som Temu og Amazon bruker teknologi, logistikk og forbrukerdata for å vokse. Vi må bare passe på å gjøre det på vår måte.

Med norske verdier som grunnmur, som åpenhet, miljøhensyn og samfunnsansvar, kan vi utvikle nettbutikker som ikke bare lykkes økonomisk, men også styrker norsk næringsliv, lokalsamfunn og miljø.

Hva må staten gjøre?

Norske bedrifter trenger bedre vilkår og insentiver. Staten har en jobb å gjøre.

Norske selskaper trenger bedre vilkår for å vokse. Mange gründere synes nå at det har blitt vanskeligere å drive bedrift i Norge. Oppstartsbedrifter som lykkes straffes med høyt skattetrykk. Støtteordningene er fragmenterte, kompliserte og ofte rettet mot utvikling fremfor skalering eller eksport.

Norske bedrifter trenger kapital for å vokse. Tilgangen på risikokapital i Norge er lav sammenlignet med andre land. Det norske virkemiddelapparatet er fortsatt i stor grad innrettet mot produktutvikling istedenfor kommersialisering og vekst.

Dette bremser selskaper som egentlig kunne bidratt sterkt til nasjonal verdiskaping.

Men det er noe positivt også: vi har klart dette før:

Norge valgte å investere i å utvikle egen oljenæring. Norge valgte å investere i å utvikle norsk laks som merkevare. Resultatet var veldig vellykket, og dette beviser at det er mulig å få til igjen!

Eksport bør løftes som en hovedprioritet. Det er først når norske produkter selges internasjonalt i større volum at vi virkelig bygger inntekter, omdømme og et robust næringsliv. I dag får markedsføring og internasjonal posisjonering for lite støtte, og mange bedrifter står alene i møte med globale konkurrenter.

Her må det politiske Norge tenke nytt og tilby systematisk, praktisk og langsiktig støtte til eksportrettet digital næring på lik linje med hva som gjøres i land vi konkurrerer med.

Samtidig bør Norge tørre å beskytte egen verdiskaping der det er nødvendig. USA under Trump blir kritisert for tariffer. Men faktum er at slike tiltak ofte brukes for å skjerme og styrke strategisk viktige næringer.

Norge har allerede toll på mat for å beskytte landbruket. Kanskje bør vi tenke tilsvarende for digital handel. Når hele bransjer trues av subsidierte utenlandske aktører, er det ikke ekstremt å tenke selvforsvar. Det er rett og slett langsiktig økonomisk klokskap.

Vil vi handle eller bli handlet med?

Norsk netthandel og digital verdiskaping er under press. Vi risikerer å bli et kjøpesterkt marked uten egne plattformer - og et eksportland uten eksportbedrifter.

Vi har fortsatt muligheten til å gjøre noe med det. Men da må vi, myndigheter og bedrifter begynne nå.