Lærere bør utforske kunstig intelligens

Denne kronikken ble publisert i Morgenbladet 21. juli 2023

Jeg er åpen for at min metode ikke er optimal, men det betyr ikke at språkmodeller er uegnede som hjelpemiddel i sensurarbeid.

Forskerne Pierre Lison og Samia Touileb kommer i Morgenbladet i forrige uke med en klar oppfordring til sine kollegaer om ikke å la seg inspirere av meg til å bruke språkmodeller for å spare tid når de sensurerer eksamensoppgaver. Man må selvfølgelig være kritisk til teknologien og hvordan den brukes, og man må alltid ha respekt for personvern, akademisk redelighet og signaleffekter. Og jeg er åpen for at min metode ikke er optimal, men det betyr ikke at språkmodeller er uegnede som hjelpemiddel i sensurarbeid.

Jeg tror den optimale løsningen for sensur i fremtiden blir en kombinasjon av kunstig intelligens (KI) og menneskelig intelligens. Å være åpen om prosessene rundt bruk av KI bidrar til å ivareta akademisk redelighet og sende de riktige signalene til fremtidens studenter.

Når man sensurerer en eksamensoppgave i bedriftsøkonomi, kan det være fornuftig å bruke en kalkulator eller et annet passende matematisk hjelpemiddel. På samme måte kan det være fornuftig å bruke en relevant språkmodell når man skal sensurere en oppgave som primært inneholder tekst.

Ethan Mollick, professor ved Wharton-universitetet og kanskje verdens mest aktuelle KI-ekspert i utdanningssektoren for øyeblikket, har meget gode erfaringer med å bruke KI til å oppsummere, trekke ut relevant informasjon fra og besvare spørsmål som krever forståelse av innholdet i en tekst. Det er nettopp slik jeg har brukt KI i vurderingsprosessen.

Jeg brukte ikke Chat GPT, som overskriften i forskernes innlegg i Morgenbladet signaliserer, men et verktøy som heter Humata, som brukes ved mange utdanningsinstitusjoner. Humata hevder at man ved hjelp av verktøyet kan gjøre research og lære hundre ganger raskere! Verktøyet vektlegger personvern, og dokumentdata blir ikke brukt til å trene opp modellene. All data som sendes til eller fra modellen, blir slettet etter tretti dager. Vebjørn Søndersrød, en av Norges fremste eksperter på personvern, opphavsrett og GDPR, har uttalt følgende på Twitter i forbindelse med denne debatten: «Gitt at du ikke lastet opp studentens navn ser jeg ikke særlige personvernspørsmål her. Hva gjelder opphavsrett så må utdanningsinstitusjonen kunne ta kopier nødvendig for sensur uten samtykke.»

Så gjenstår punktet om signaleffekter. At studenter er pragmatiske, er ikke noe nytt. Tilgang til KI-verktøy vil øke kravene som settes til studenter i fremtiden. Studenter bruker allerede KI i stor skala. Derfor er det viktig at aktører i utdanningssektoren setter seg inn i hvordan KI kan påvirke fremtidens utdanning. Dette gjøres ved å oppfordre lærere til å utforske verktøyene, samtidig som institusjonene og myndighetene jobber aktivt med å utvikle retningslinjer og regler for hvordan de kan brukes.

Ved å kombinere kunnskap om hvordan Google definerer kvalitet, informasjon innhentet fra oppgaver ved hjelp av relevante KI-verktøy, samt tradisjonell, manuell vurdering mener jeg at jeg har spart tid og forbedret kvaliteten på vurderingen, uten at det har gått på bekostning av personvern eller den akademiske redeligheten.